Australoheros

Fiskene tilhørende denne slekten har vært kjent lenge, og den kallt Cichlasoma facetum. Den ble først beskrevet som Chromis facetus (Jenyns, 1842 ) og ble første gang oppdrettet i Europa i 1894 av Ludwig Slaby. Fisken er utbredt i Rio Paranà, Argentina, Rio Costaners, Uruguay og Rio Grande do Sul i Brasil. Fisken har også blitt satt ut i sødre Portugal i elven Rio Ardila som er en side elv til Rio Guadiana. Fisken kan ha en temperatur fra 8-30 grader Celsius, men mest vanlig er det vel å holde fisken på en temperatur mellom 18-26 grader. Fisken kan bli opptil 20 cm. total lengde, og kan gå et par i et kar på 100 liter. Skal man ha flere i akvariet, bør det økes til en 200 liter. Bilde under vet jeg ikke hvem som har malt, men er første bilde av fisken.

Dette må vel også sies å være av de nyere fiskene, siden slekten dukket opp har det blitt beskrevet beskrevet under Australoheros 24 stykker. En del har jo vært kjent under andre navn og da står de som beskrev fisken i klammer ( ). Australoheros scitilus er vel for mitt tilfelle av de nyere fiskene jeg har holdt. Fisken er ikke vanskelig å holde og få i lek. Alle disse fiskene kommer jo fra langt nede i Sør Amerika og kan tåle det ganske kaldt, derfor går det fint å holde disse fiskene ute i en dam i hagen fra tidlig vår og langt ut på høsten.

Australoheros tembe er også en av de nyere typene fra Rio Parana , Argentina. Den ble beskrevet i 1995. Som sagt er disse fiskene veldig hardføre når det gjelder temperaturen. Den kan fint holdes i en utedam fra tidlig på våren til sen høst.

De er heller ikke kresne når det gjelder mat, og blir helt ville om du slenger oppi mark. De er heller ikke vanskelige til å få i lek, når de føler for det, graver litt for å lage seg huler til skjulesteder om de ikke finner noe i karet som de kan bruke. Jeg bruker en blanding av stein og røtter så kan fiskene selv velge hvor de vil holde seg skjult.

Denne fisken er ennu ikke beskrevet og har derfor fått huket på navnet på lokaskjonen, det er heller ikke lett å skille fiskene fra hverandre, de fleste er ganske like så da er det bare lokskjonen som kan skille de fra hverandre,

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Donec massa turpis, sollicitudin sed euismod quis, gravida nec elit. Curabitur orci massa, pellentesque a adipiscing vitae, dictum in augue. Mauris dus dui et tortor interdum ut imperdiet lectus rhoncus. Curabitur hendrerit nunc ac nulla pellentesque sit amet viverra augue dignissim. Praesent ipsum metus, ultricies vel lobortis vel, mattis id leo.