Genus

Bujurquina

Klikk på et bilde for å forstørre

 

 

 

 

 
 

 

 

Bujurquina "peregrinabunda", Kullander 1986

Bujurquina "peregrinabunda".

Denne fisken ble som overskriften sier beskrevet av Dr Kullander i 1986 fra Peru. Han beskrev flere Bujurquina i sin bok dette året, han beskrev 12 nye Bujurquina og alle var fra Peru. Bujurquina syspilus var allerdede beskrevet av Cope,1872 som Acara syspilus.

Fiskene i slekten Bujurquina er ikke lette å skille fra hverandre. Men det er noen forskjeller i kroppsform, og stripen eller flekken på den undre del av gjellelokket. Vi kan ikke si at det er store forskjeller i farven heller. Fisken på bildet ble fanget i Ecuador i 1987, og når jeg sjekket med Dr Kullanders bok `Cichlid fishes of the Amazon drainage of Peru' 1986, fikk meg til å tro at dette var Bujurquina perigrinabunda. Når jeg snakket med Dr Kullander som hadde fått konservert materiale fra meg av fisken, sa han; Alt ser ut til å passe med beskrivelsen av Bujurquina perigrinabunda, untatt en ting. Mine fisk hadde små grønne prikker på gjellelokket, mens hans fisk som beskrivelsen var gjort på, hadde ikke disse prikkene. Så i mellomtiden til det blir klarhet i dette, velger jeg å bruke gåseøyne på navnet "peregrinabunda" (se foto).

Bujurquinaene blir kalt forsinkete munnrugere. Det er fordi de legger egg som vanlig substratlekere (legger egg på en stein, rot eller annet formål). I deres naturlige biotop velger de som oftest å legge eggene på et blad, som de kan transportere ved fare. Jeg bruker gjerne eikeløv og det ser ut til å passe bra.

Her ser dere Bujurquina sp. med et blad med egg

Dette gir fisken en fordel, hvis fisken føler seg og sine egg truet, tar hun bladet i munnen og transporterer bladet til en tryggere plass. Det samme gjelder jo hvis vannstanden i elven plutselig blir lavere, da kan hun transportere bladet ut på dypere vann.

Eggene klekker etter 48 timer og fisken, gjerne hunnen først, plukker opp de nyklekte ynglene i munnen. Denne jobben deler paret på, når du forer fiskene, spiser den ene først, for så å spytte ut yngelen i sanden foran den andre som tar opp yngelen i munnen. Så kan den andre spise.

Dette foregår ca. en uke, så er yngelen klar for omverdenen.

 
 

 

Bujurquina sp. vittatus

Her forsøker yngelen å komme inn i munnen, når jeg dukker opp med kameraet.

Jeg forer yngelen med nyklekte artemia i ca. en uke og så gir jeg ved siden av knust flakfor. Yngelen vil når de blir skremt pråve å komme inn i munnen til foreldrefisken. Men etter ca. en ukes tid klarer ikke de voksne fiskene å få alle inn i munnen, så de passer yngelen som vanlig substratlekere.

Denne adferden gjelder alle Bujurquinaene, og jeg vil høyt anbefale denne fisken. Du finner kanskje ikke Bujurquina artene i forretningene, men hvis du gjør det så kjøp en gjeng.

 
 

 

Bujurquina sp. Bolivia

ABOVE: Hunn av Bujurquina sp. Bolivia.

BELOW: Hanne av Bujurquina sp. Bolivia med yngel i munnen, og du ser at strupesekken er stor.

Bujurquina sp. Bolivia kommer som navnet sier fra Bolivia, i nærheten av byen Magdalena, de fleste av de beskrevne Bujurquina er beskrevet fra Peru, men det finnes flere Bujurquina i Colombia, og Ecuador også i andre land, og jeg tror det vil komme flere. Fiskene er enkle å holde, en god vannkvalitet og en god diett og en temperatur rundt 26 grader.

Her har yngelen vært ute i ca. en uke, og de blir ikke lengre tatt opp i munnen. Som sagt gir jeg yngelen nyklekt artemia, det kan du også fortsette med ved siden av annet for.

 

 
 

 

Bujurquina apoparuana

Bujurqina apoparuana hanner fotografert i litt forskjellig vinkel.

Disse hannene er ikke fullvoksne og er vel rundt 6 cm.

Bujurquina hører vel ikke til de mest farvesprakende fiskene, men de er veldig fine og interessante. Den neste er også fin.

 
 

 

Bujurquina sphenozona

Bujurquina sphenosona er mere grå i fargen og har heller ikke noe særlig farve på kroppen

...


 
 

 

Det vil komme mere informasjon om Bujurquina.

 

Cichlid Power,

Alf

 

DISCLAIMER: Statements made on this page are not herewith made available for the purpose of zoological nomenclature under the International Code of Zoological Nomenclature.