Guyana 1999

Fangst av fisk i Guyana

© Tekst og bilder av Alf Stalsberg,
med mindre annet er angitt.

Klikk på et bilde for å forstørre

Guyana er nok ikke det landet folk først drar til, jeg tror at det er få turister i det hele tatt. Hvorfor?? Vel det er ikke noen turistplass, selv om det er en del ting å se og gjøre, men det finnes ingen strender for å starte med noe. Men, om du drar dit p.g.a. av dyreliv etc. du vil finne masse. Og jeg har vel ikke sett så mye av dyreliv på mine andre turer. Jeg har da sett noe, men ikke så mye som her i Guyana.

Så la meg starte med begynnelsen. Så hvorfor dra dit i det hele tatt?? Vel det fantes noen fisker i Guyana som jeg ønsket å ha med meg tilbake. Aequidens potaroensis, Apistogramma, Nannacara, Levendefødere, Corydoras og mere. Jeg startet tidlig med planleggingen av denne turen til Guyana, for å campe ute i Bushen trenger man planlegging. Først var det å sjekke billettpris og hvordan komme dit.

Vi fløy til London og møtte de andre kameratene der, og vi startet nesten med en tabbe med en gang og mistet nesten flyavgangen. Vi syntes det var bra etter en veldig lang innsjekking, at vi bestemte oss for å gå inn på en Pub og ta oss en kald øl.

Ferdig med den første ølen, og en av guttene sa, når var det flyet skulle gå?? En dro opp billetten for å sjekke. Og han sa at avgang var kvart over tolv!! Og vi kikket på klokken og den var fem over tolv!! Gjett hvem som fikk en rakett i baken!! Vi hoppet opp og løp mot utgangen, da hørte vi de sa; "last call" , men vi rakk det så vidt.

Vi fløy med BWIA, til Trinidad og landet først på Barbados og deretter Trinidad. På Trinidad måtte vi vente i fire timer før vi fløy til Georgtown i Guyana.

Mens vi ventet på flyplassen i Trinidad, vi diskuterte hva BWIA var forkortning for. Vi fant ikke ut hva det var forkortelse for, før jeg gikk på toalettet. Du vet det blir skrevet mye på toalettveggene, og der fant jeg en en forklaring på hva BWIA sto for, "Brittains worst investment abroad"?? Vi fant senere ut hva det var forkortelse for, og det var "Best West Indies Airlines", og vi hadde ingenting å klage på.

Vi fikk ut vår baggasje og kom i gjennom emmigrasjonen og tollen og kunne gå ut fra flyplaasen.

På utsiden av ankomsthallen ble vi møtt av en en venn som het Duncan Pears, han jobbet her i Guyana på en to års kontrakt som lærer i Skogbruk. En veldig hyggelig fyr som hjalp oss mye. Han møtte oss med en mindre skolebuss (folkevognbuss), og vi fikk plassert all vår baggasje inn i bussen, og vi kunne dra til vårt Hotel. Hotellet var ikke Sheraton, men et mindre Gjeste Hus med hyggelige og vennelige eiere.

Det skal jeg ikke si i mot, det var rent og ordentlig. Da vi hadde fått plassert vår baggasje på våre rom gikk vi ned til en China Restaurant som var stor og fin, den het New Thriving Restaurant og den var bra.

Dagen etter en god frokost bestemte vi oss for a ta en titt på byen Georgtown. Vi gikk ikke langt og vi tok med oss våre håndnett for på utsiden av Hotellet var det noen smale vanngrøfter, det var ikke mye vann der, men det var fisk, det var Guppy og Poecilia picta.

Skiltet på utsiden av Gjestehuset, og de reklamerer å ha det reneste sted i Georgtown.

.

Fiskene prøvde å finne plass i skyggen under en smal bro, eller utkjøring fra Hotellet. Der var det ikke plass til alle siden det lille vannet som var der tillot ikke alle å komme under og i skygge.

Men senere kom det et regnskyll og da ble det mere vann i grøften og det ble nok også kjøligere. Med et regnskyll, ble det mere vann og sikkert kjøligere også.

Til og med i en filmeske var det Guppy.

Vi ventet på vår kontaktperson Duncan Pears som skulle guide oss litt rundt i byen.

Vi startet ved et torg som det var et stor marked på. herfra gikk turen opp til den Botaniske hagen, for å se hva som fantes der.

Der var det også en liten Zoo og et lite rom med noen akvarier, det var ikke så veldig imponerende. Etter turen i Parken var det ned til Hotellet for å spise lunsj og så en liten lur i sengen.

Vi stoppet for å sjekke en dam.

Dagen etter skulle vi hente våre biler som vi hadde booket. Det var eldre biler av type Toyota Camry, og så skulle vi ut å fange fisk. Vi bestemte oss for å begynne nedover langs kysten å se hva vi kunne finne. Vi skulle dra ned til en plass som het Mahaica, men vi gjorde noen stopp før vi kom så langt for å sjekke en dam.

Der fanget vi Poecilia picta og en Mollytype. Vi tok vannprøver også. pH 6.8 dH 3 Nitrit 0 og GPS possisjonen var 6°44'25"N og 57°57'20"W og temperaturen var midt på dagen 31 grader i vannet og 35 grader i luften.

Derfra fortsatte vi ned til Mahaica og tok noen bilder av en Anableps type (Fireøyne) og så noen kalde øl før vi fortsatte ut til Can Grove.

Can Grove er en kanal, men det var fisk der. Vi fanget forskjellige typer fisk der: Cichlasoma bimaculata, Nandida (Schomburgi), Nannostomus beckfordi, Copella, Gold Tetra, Hemmigramus type, Rivulus type, Apistogramma steindachneri and Crenicichla sp.

Etter frokost dagen etter dro vi i retning Linden, men før vi kom så langt måtte vi sjekke en plass de kalte Madwani Creek, det var tefarvet klart vann, men sikten under vann var ikke så god, det ble for mørkt.

Så vi gikk over veien til noen små dammer og vi kan vel kalle dem gjørmehull, men vi fanget en del fisk der. Det var Rivulus sp., Bladfisk, Copella type, og i elven jeg fanget Crenicichla sp., A. steindachneri, Nannostomus marginatus, og Nannostomus sp. "unilineatus" som var veldig fin, og små Flaggciclider (Mesonauta) og Poecilocharax weitzmani, Crenuchus spilurus, og det var også Acaronia eller kanskje det var Branchopsis?

Vannprøvene ved Madwani var pH 6,4 dH 6 kH 0 og Nitrit was 0. GPS possisjonen var 06 -30' N og, 50- 12' W.

.

Litt lengre opp etter veien, stanset vi ved en plass som de kalte Kuruku.

.

Dette var også en elv som hadde tefarvet vann, men en bedre biotop å dykke i. Vi fanget Loricaria, A. steindahneri, kanskje Aequidens tetramerus, Crenichicla sp., Mesonauta, forskjellige Tetra typer og Nanacara anomala. ph 6,4- dH6 og kH. Vanntemperaturen var 24,5°C og lufttemp. 33°C. Tiden løper raskt når man har det så bra og vi bestemte oss for å fortsette opp til Linden før det ble mørkt.

Vi passerte flere fine biotoper på vår vei til Linden og bestemte oss for å gjøre noen stopp når vi skulle dra tilbake til Georgtown.

Hotellet vi fant var bra og jeg er ikke sikker på om navnet Barrow var navnet på eieren eller Hotellet, men det var som sagt okay. Og vi hadde en bra frokost dagen etter.

Så hadde vi planer om og dra utover mot en plass som het Mabura Hill, der var det også et stort Sagbruk, men vi kom ikke så langt da vi skulle innom en bensinstasjon å fylle opp før vi dro videre, og i det jeg skulle svinge inn på bensinstasjonen døde bilen. For å gjøre historien kort, så hadde kamakslingen røket, og jeg ringte bilutleie firmaet i Georgtown. De måtte skaffe ny kamaksel før de kunne komme, så denne dagen var ødelagt, men vi fikk fikset bilen.

Dagen etter dro vi mot Mabura Hill og vi skjønte etter hvert at vi var på rett vei. Vi hadde vel kjørt i ca 50 km da vi så en vei til venstre gå innover i skogen, vi bestemte oss for å få i oss litt frokost. Den var jo enkel, kokte bare vann og hadde knekkebrød med skinkeost(tube) og Rett i Koppen ertesuppe. Vi skjønte at vi hadde kjørt på et høydedrag og her så vi ingen elver. Men, mens vi spiste kom det er par mann som vi spurte om det fantes noe vann i nærheten?? Hvis vi fulgte stien nedover ca 2 miles ville vi treffe en liten elv. Vi bestemte oss for å gå nedover stien for å se om vi kunne finne elven. Stien delte seg flere ganger og vi la greiner på stien så vi skulle finne veien tilbake. På veien nedover så vi en stor/lang slange som var mørk grønn og gulaktig under hals og buk. Vi knipset noen bilder av den og holdt oss på avstand. Senere fikk vi vite at den var ufarlig, det var en eggspiser.

Det var ca. 2.5 km ned til elven, den var krystallklar, men forholdsvis kjølig.

As you can see, the water is clear and there were a lot of Corydoras there.

Det var mengder med Corydoras maller, Crenicichla sp., og en 3 Tetra typer, forholdsvis sterk strøm og fin hvit sand. Det var 48,7 km fra den lille broen ut fra Linden til der vi parkerte bilen.

Vanntemperaturen var 24,3°C, luft temperaturen var 28°C, pH var 5, dH 0, kH 0 , Nitrit > 0,1 og GPS possisjonen var 05°44'25.9"N and 58°27'29"W.

Idag kjørte vi innover på veien mot Rockstone, etter ca. 21 km fra Linden kom vi til et par hytter, og der det er hytter er det gjerne vann i nærheten, så var det også her.

Vi fant en liten fin bekk med Tefarvet vann.

Der fanget vi en Nannacara sp., Apistogramma steindachneri, Rivulus sp., Sprøytetetra og noen gulaktig Tetra. Vanntemp. var 25,8 grader, luft var 31 grader. pH var 5, dH 1, kH 0 og Nitrit >0,1. GPS possisjonen var 5°58'36.1"N and 58°31'11"W.

Nannacara sp. Rockstone Road.

Så da vi hadde kjørt en 5-600 meter så kom vi til en liten elv med samme type vann og sterk strøm på vannet, og fin hvit sand. Og selvsagt måtte vi ut i elven.

Jeg fanget et par Crenicichla, Rhineloricaria, Paraoctocinclus sp., Rivulus, Tetra type, Apistogramma steindachneri og Characidum sp. Vanntemp 25,8 -luft 31- pH 5, dH 1, kH 0, Nitrit > 0,1.

GPS var det ikke så store forskjellen på siden de var nære hverandre, men den var følgende 5°58'62"N and 58°31'48"W.

Vi fortsatte utover mot Rockstone og der fikk vi vite at vi ikke kom ut til Rockstone med våre biler. Vi kjørte et stykke og så fort at dette ikke gikk, store groper og dammer.

Vi fikk snudd og bestemte oss for å dra tilbake til Linden, men da vi kom dit ønsket de andre at vi skulle dra tilbake til Georgtown. Det var fin vei fra Linden og inn til krysset der veien fra flyplassen kom. Det var dårlig/humplete vei, ingen gatebelysning, masse folk i veien, og biler med dårlig regulerte lys, huller som vi ikke så, grushauger som var tømt i veien slik at de nesten tok halve kjøtrebanen, kort sagt et helvete å kjøre.

Jeg anbefaler ikke å kjøre i søramerika i mørket om det ikke er nødvendig, og prøver å ungå dette. Etter en del"Seight-seeing" for å finne tilbake til "vårt" Gjestehus Rima i mørket, var det en dusj og ned på Kina restauranten for å spise. Fra Linden og ned til Georgtown var det en 10-11 mil.

Dagen etter gjorde vi ikke så mye, vi fikk ordnet leie av en 4x4 combi pickup, Toyota Hi-lux og sjåføren het Jerry. Det var ikke 4x4 hjuls biler å få leid i Guyana, så vi måtte leie med sjåfør. Han viste seg også å være en grei kar, og vi skulle leie ham fra Mandagen og så fikk vi se hvor mange dager det ble. Vi skulle dra innover mot slettelandet som het Rupunini.

Her har vi lastet opp Jerrys bil, Jerry til høyre og Jerrys svoger i midten. Vi har lastet opp på grinden på taket og bakre delen av planet. Og resten av guttene sitter inni bilen.

Først dro vi oppover mot Linden og fortsatte mot Mabura Hill, vi hadde en hel del stopp og endte ved kvelden i Mabura hill hvor det var en hytte, eller ramme av en hytte hvor vi kunne henge opp våres hengekøyer og lage mat der. Dagen etter skulle vi fortsette på vei mot Indianerleieren Annai ute på Rupununi sletten. Men, før vi kom så langt sjekket vi selvsagt noen steder.

Det var fint vi hadde en firehjuls jeep ellers tror jeg ikke vi hadde klart og komme ut til Rupunisletten og til indianerleieren Annai. Og som sagt var ikke veien god, men ut til elven Essequibo hvor vi skulle over gikk det forholdsvi greit.

Når vi kom til elven hadde visst ferjen sluttet å gå for kvelden, selv om vi så den på andre siden av elven. Men det var en kar som Jerry kjente og som tilbøy oss plass i leieren hans. Der kunne vi lage vår mat og henge opp våre hengekøyer. Vi byttet vann på våre fisker før vi kjørte litt tilbake til leieren til Martin. Det var det han het.

RIGHT: I denne hytten hang vi opp våre hengekøyer senere og sov bra. Her holder Max på å skriver sine notater

LEFT: Der fikk vi kjøpt "varm" Cola, av Martin, men det smakte ikke så værst.

Dagen etter frokost dro vi ned til ferjeleiet og da var ferjen i gang, vi fikk kjørt ombord og det var ikke så lang overfart.

Her holdt de på å vaske gull i en flatbunning, hvor de pumpet opp vann og slam og gullet ble liggende i silen.

Og her holder vi på å skal kjøre på land, den første plassen vi skulle stoppe ved het "Three Miles Creek".

Three miles Creek var bare en plass andre biler stoppet ved, kanskje fylle vann på bilen eller ta en pause å prate litt.

Der så vi også et lite Beltedyr, artige skapninger.

Vel etter en pause fortsatte vi innover, og som jeg sa så hadde jeg ikke sett så mye dyr som på denne turen.

På vei over veien måtte vi stoppe for et Dovendyr. Det er jo ikke akkurat konstruert til å gå på bakken, så vi stoppet for å hjelpe det over veien og opp i et tre.

Vi hadde ikke kjørt sålenge før det var et nytt dyr krype over veien, det ble et nytt stopp for å ta bilder av en slange eller Regnbueboa som var navnet. Flotte tegninger og farver på den bakre haledel. Den var jo ikke kjempestor, men jeg vet heller ikke hvor store de kan bli.

Den likte ikke at jeg tok den i halen for å få den ut i veien for å få tatt noen bedre bilder, det er jo en kveleslange og ikke giftig. Erik tok den opp og da den kveilet seg rundt armen til Erik, så vi også de skarpe tennene.

På dette bilde ser vi tennene, som sagt ikke giftig, men den har skarpe tenner.

Vi fortsatte videre mot Annai, og veien var ikke bra.

Men det var mere, enkelte steder kunne vi trengt en amfibiebil/båt. Du så ikke veien og vi brøytet oss jennom vannet, og måtte stoppe noen ganger for å tømme luftfilteret for vann. Man blir jo ikke forundret over veistandarden når det på kartet står Cattle Trail eller Kutråkk på godt norsk.

Vannet ligger jo i veien og det er ikke noen grøfter som tar unna vannet, så da må vi kjøre gjennom. Heldigvis var vår sjåfør Jerry kjent så han visste så noenlunde hvordan han skulle kjøre i bassengene.

Her kunne vi ha stått på vannski etter bilen. Men vi kom oss gjenom og fant en mindre elv for å gjøre vannbytte på våre fiskeposer.

Det var et par karer fra Fransk Guyana som skulle kjøre mot Brasil med motorsykkel. Det gikk ikke veldig bra i de dype kulpene og det ble stopp. Heldigvis kunne Jerry fikse det så de kunne komme videre.

Syklene stoppet i alt vannet.

<

Her fant vi en fin liten elv så vi kunne bytte vann på fisken.

Så fikk vi et skilt som fortalte at vi forlot Wokrama Forest og kom inn i Amerindian distrikt Annai.

Plutselig fikk vi se noen store fugler som satt i veien og plukket sand, bilde ble ikke noe særlig bra da fuglene var vare og fløy straks avgårde, så det ble bare dette bildet.

Vi fanget lite fisk, for det gikk mot kvelden og vi ville komme tilbake til Annai mens det var lyst. Dagen etter skulle vi begynne på tilbaketure mot Georgtown.

Da vi kom til Linden bestemte vi oss for å ta en liten pause, og det var ikke usmak på ølet.

Da skulle vi planlegge for siste plass og det var å fly opp til Amerindian leieren Kamarang. Når vi var kommet til Georgtown fant vi på å kjøpe noen frukt. Annanas der borte er helt topp.

Vel, dagen etter gikk vi ned til et Shankar reisebyrå for å spørre når vi kunne få et fly opp til Kamarang. det gikk fly dit bare en dag i uken og det var idag og det var fullt. Så vi måtte chartre eget fly og det kostet 613 US dollar en vei,og det var for et lite Cessna 206 og hadde 5 seter.

Flyavgangen ble satt til klokken 14.00 dagen etter. Så da var det ikke så mye å gjøre den dagen uten at vi skulle spise lunsj, og så skulle vi plassere fisken vi hadde hos Duncan Pears i bøtter og spann. Vi hadde ikke kommet til Kamarang med fisk, baggasje og oss selv i det lille flyet.

Det ble problemer likevel. Flyet tok ikke mere enn 600 kg. og det var inkludert passasjerer. I bagasjerommet var det plass til 75 kg., men vi hadde jo litt tyngde også. Så vi måtte flytte rundt, men flygeren var fortsatt ikke fornøyd, flyet var baktungt. Enden på visen var at vi hadde en del bagasje på fangetn og de tappet også ut en del bensin. Endelig kunne vi takse ut på flystripen til Ogl flyplass.

Det ble en fin flytur, bare med noen regnbyger, flyturen tok ca. 1,5 time.

Da vi landet oppe i Kamarang ble vi møtt av politifolk og flygeren bare lastet opp og forsvant, det kunne ikke drive med nattflyging så han måtte tilbake før det ble mørkt.

Vi ble spurt etter papirer, vi viste pass, men han skulle ha et papir som viste at vi hadde tillatelse til å komme opp i leieren. Så isteden for å sjekke inn på Kamarang Guesthouse, måtte vi bære med oss bagasjebn ned på "Politistasjonen". Igjen ble det spurt etter papiret, som egentlig ble utsedt av innenriks departementet, det hadde ikke vi ordnet, og det måtte de ha. Etter at de hadde skrevet ned våre passnummer. De sendte bud på Høvdingen som viste seg å være en kvinne, men det hjalp ikke stort, så tilslutt kunne vi gå opp til Kamarang Guesthouse og sjekke inn, så skulle vi snakkes mere i morgen.

Da vi sjekket inn sa eieren Ovid at han skulle snakke med disse folkene i morgen.

Dagen etter kom Høvdingen og vi fikk beskjed at vi kunne komme ut på elven, da ble det mulighet til å fiske, men vi måtte bruke en av leierens kanoer og vi måtte ha med oss en politimann så vi ikke kunne gjøre noe "galt". Vi pakket med oss hengekøyer og stormkjøkkenet og mat. Så bar vi det ned til elven for å vente at de kom med kanoen. De kom og vi lesset ombord, da vi begynte å kjøre ble det ikke noe fart, propellen var oppe i vannflaten. Så de kjørte over til den andre siden av elven. De snakket seg i mellom på det Indianerspråket de brukte og vi skjønte ingenting. Kommet over på den andre siden ble vi liggende å vente, på hva?

Så dukket det opp en indianer med ei motorsag med et langt blad, og de snakket seg i mellom hvor de skulle kutte. Vi forsto etter hvert at påhengsmotoren hadde kort stamme og kom derfor ikke dypt nok. Så de planla og kutte noen av plankene akter slik at motoren kom dypere.

Vel så var vi igang og nå gikk det fint nedover elven, vi skulle ned til en plass som de kalte Pepper Camp.

Ungfisk av Mazarunia mazarunii. Ungfisk av Krobia potaroensis.

Det ble fort mørkt , men vi fikk laget mat, så det var bra. I morgen skal vi oppover mot Kamarang, etter frokost skal vi fange noe mere fisk før vi drar oppover.

På kvelden var vi inne på Ovids "spillebule" og koste oss, Ovid ville spandere Rum på oss, han hadde ikke noe å blande med så det ble vann. Jeg syntes ikke det smakte så godt i begynnelsen, men etter å ha fått i seg noen gikk det greit. "Spillebulen" besto av et biljardbord og et bordtennisbord. Ovid hentet sin gitar og spilte og sang, han var bra på begge deler.

Dagen etter bestemte vi oss for å se om vi kunne få et fly tilbake til Georgtown, det var jo ingen vits å være oppe i Kamarang når vi ikke kunne gå ut å fange fisk. Vi gikk bort på "kontoret" som styrte med fly, og fikk vite at det skulle komme et større fly (tomotors) ved middagstider. De var ikke sikker på om det hadde plass.

Inne fra flyet, det var ikke noe sikkerhetsseler o.l og vi satt blant tomme tønner og lignede, foran nesa til Tor Atle står det et fat og vi hadde også noen liggende foran oss, men vi kom tilbake til Georgtown.

Så var det en taxi tilbake på Rima Guesthouse. Vi skulle senere besøke en plass til som heter Kaitu Falls, men der ble jeg ikke med, jeg hadde fått feber p.g.a. betennelse i armen, og dro også på sykehuset for å sjekke armen. Den var så hoven som ei TV kaffekanne, og på sykehuset stakk de hull og væske sprutet ut av såret. Jeg fikk noen tabletter for å ta feberen og det gikk bra. Så var det å begynne pakkingen for hjemreisen.

Da jeg kom hjem ble det mere tabletter for å ta betennelse, og jeg gikk sykemeldt i tre måneder før betennelsen var borte. Dette er bare bagateller i mot den flotte turen vi hadde.

Så da avslutter jeg her og håper dere har fått et inntrykk av turen.

Her koser Tom seg med den siste Banks Beer før avreisen hjem.

Snart er det ut på en ny tur, dette er helt topp.

Cichlid Power,

Alf

DISCLAIMER: Statements made on this page are not herewith made available for the purpose of zoological nomenclature
under the International Code of Zoological Nomenclature.

Copyright 1995- Alf Stalsberg – Cichlid Power