Fangst av fisk i Surinam
Klikk på et bilde for å forstørr
Vi ankom Sanderij flyplass i Surinam og fikk ekstra stopp i emmigrasjonen. Vi hadde ikke Visa og som vi hadde sjekket før vi reiste dit, trengte norske ikke Visa, men det måtte vi ha sa de i Emmigrasjonen. Jeg fortalte at vi hadde sendt fax til Surinams konsulatet i Den Haagt i Holland og spurt dem om vi trengteVisa, svaret var nei, så vi reiste uten Visa til Surinam, hvor vi ble holdt tilbake. Det tok flere timer før alt var i orden, vi fikk en bot på 40 dollar og måtte betale 30 dollar for Visa. Så det ble samlet 70 dollar, og det tok lang tid, de hadde ikke data og satt å skrev inn i en bok. Alle de andre passasjerene var ute forlengst og de skulle stenge flyplassen, den var da ikke åpen døgnet rundt. Flyplassen var bare åpen på Tirsdager, Torsdager og Søndag. Eieren av vårt bilutleie firma hvor vi hadde bestilt bil ventet på oss og han kom til slutt inn på flyplassen for å se hvor vi ble av. Men, vi fikk til slutt våre pass og måtte nesten vekke opp tollerene så vi kunne komme ut av flyplassen.
Vi fikk booket inn og var klare for middag og noen kalde øl. Det lokale ølet het Parbo ellers kunne vi kjøpe Heineken. Vi trengte å bli på Hotellet noen dager siden vår jeep ikke var klar, og vi måtte veksle penger og vi måtte også bekrefte vår returbillett, dessuten trengte vi et ekstra stempel i vårt pass som de ikke gjorde på flyplassen, men på et eget kontor ned i Paramaribo. Så her var det effektivt, dette stempel måtte vi ha før åtte dager var gått, så vi ordnet dette med en gang før vi skulle ut i Bushen. Jeg hadde fått en kontaktperson her i Surinam som het Karel Kasanpawiro, han viste seg å være en alle tiders kar, og hjelpte oss med ting som vi trengte assistanse til. Men også Ronny fra bil utleie firmaet hjalp oss også mye, han vissta hva Service var og kan trygt anbefales.
Jeg hopper over noen dager til vi fikk vår Jeep,og vi fyllte opp jeepen fullstendig, så vi hadde ikke plass til mere. Men, vi var fem stykker og alle hadde med seg campingutstyr, mat og våre fiskekasser og noe til ..., så jeg så ikke ut bakvinduet får vi leverte bilen tilbake. Bilen gikk fint hele tiden, men vi hadde noen punkteringer, men klarte oss. Den første plassen vi ønsket å dra til var Brokopondo, vi kjørte fra Paramaribo og opp til Paranam, da var det bare grusvei helt til Brokopondo.
Brokopondo var en fin plass, det var en hytte eller bare et tak, men der kunne vi henge opp våre hengekøyer under tak og vi kunne også lage maten under tak. Surinam River var på sitt beste her for oss, den var klar og fin sand på bunnen, det var også mye Geophagus surinamensis, Guianacara owroewefi og Rhineloricaria sp.(?)
Vanntemperaturen var 30°C, og luft temperaturen var 32,4°C. pH 5,5 - dH 0 - kH 0,5 - Nitrit var lavere enn 0,1>- mS 20. Dette var perfekt og vi kunne være i vannet hele dagen og fange de fisk vi ønsket.
Men, etter en lang dag i vannet og solen var dette perfekt, er du ikke enig?? Det eneste jeg ikke syntes var så bra at når vi gikk til køys i våre hengekøyer var det fortsatt godt og varmt, svetten rant ned over brystkassen, og ingen vind. Men, sånn er det, det er aldri noe som er helt perfekt. På morgenen hoppet vi i elven, og lagde frokost og byttet vann på de fiskene vi allerede hadde. Så var vi klare til å fange mere fisk. Senere bestemte vi oss for å dra opp til Brokopondo demningen, for å se om vi kunne finne Geophagus brokopondo og se om det var en annen plass og finne for kommende kveld.
Vi fant ingen god plass for å campe, så vi bestemte oss for å dra tilbake til Brokopondo. Jeg prøvde mitt kastenett før vi dro tilbake, og fanget to Geophagus, hvis dette er Geophagus brokopondo eller Geophagus surinamensis vet jeg ikke, disse to fiskene ble lagt i Formalin og skal sendes til Riksmuseet i Stockholm. Da vil jeg sansynlig høre fra Dr Kullander når han har sjekket fiskene, men de er veldig like Geophagus surinamensis. Men det er nok noen forskjeller som vi amatører ikke ser. Jeg var ute i vannet og dykket og det var mye fisk der, men det var så mye trær og stein der, så det var ikke mulig å bruke garnet, men det ga gode hjemmesteder for fisken, det var mye Tetra, men jeg klarte ikke å fangere mere enn de to Geophagusene. Vi kjørte tilbake til Brokopondo og heldigvis for oss var plassen fortsatt ledig. Vi hang opp våre hengekøyer og jeg startet å lage vår "middag" mens Stein Arild gikk for å kjøpe øl gikk Tom opp til damen som hadde overopp synet med "Parken" og betalte de 5000 Surinam gylden for natten. Det er rundt 5 US$. Neste dag etter frokost byttet vi vann på våre fisk og pakket sammen for å dra opp mot Pokigron (se på kartet). Det var fortsatt grusvei og støvete,men vi fant plasser hvor det solgte øl, så vi klarte oss. Vi kjørte inn i landsbyen Pokigron, men der hadde de ikke kanoer, og vi ble fortalt at vi skulle kjøre et stykke til, til en plass som het Pokigron Atjoni, og der ville vi treffe folk med kanoer.
Det tok ca to timer opp elven, og vi passerte flere stryk og stoppet ved flere landsbyer for å levere varer, til vi kom opp til en liten leir oppe ved Djomongo Falls, der skulle vi bo noen dager og selvsagt fange fisk.
Vi ble møtt av Stanley Abini og hans kone og de tok i mot oss som gamle venner. Vi ga Stanley vårt anbefalelses brev fra Karel Kasanpawiro. Karel kjente Stanley veldig godt og det var nødvendig med dette brevet, siden vi ikke kunne snakke med Stanley på hans språk. Ingen av oss snakket noen av språkene de brukte, det var Saramaca, Taki-Taki og Hollandsk, men ved å bruke fingerspråk gikk det ganske bra. Vannet i Surinam River her oppe ved Djomongo Falls var varmt, vanntemperaturen var 36 grader pluss. Jeg likte ikke at det var så varmt, for det var bedre med noe kjøligere vann så man kunne kjøle seg ned i vannet. Jeg var i vannet i temes vis, men det kjentes fortsatt varmt.
Vannet i elven her ved Djomongo Falls var ganske grått, så man så ikke fisken før den var rett foran nesen din, men jeg så Abramites sp., Anostomus anostomus og noen andre Tetra, men jeg så ingen Geophagus. Vi fanget noen Killifisk av type Rivulus i en veldig liten grunn bekk, og vi døpte bekken til Djomongo bekken. Stanley tok oss med i sin kano for å besøke noen små elver med klart vann, men de var så grunne at vi bare måtte gå der å forsøke å fange fisk med våre hand nett. Jeg lykkes å fange en liten frosk og tok foto av den. Vi fanget også en jeger edderkopp med lange bein, jeg tror det var Tom som fanget den.
Ingen ønsket å holde Edderkoppen så jeg kunne få tatt noen gode bilder av den, så jeg måtte holde den sjøl. Stanley sa at den biter, men jeg klemte den ikke, så det var ikke noe problem. Jeg har holdt sånne Eddekopper før. Kanskje de ikke likte lukten av skinnet mitt?? Vi kikket i flere små elver og fanget noen små Tetra, men utenom disse fanget vi ikke mye. Vel vi skulle dra nedover elven i morgen, og vi ville stoppe og overnatte og fange mere fisk ved Brokopondo. Mannen med kanoen vi hadde avtalt med kom til tiden neste dag og vi plasserte våres baggasje og sa farvel til Abini familien. Jeg ga Stanley et av våre kastenett som takk for oppholdet hos ham, dette ble han veldig glad for. Før vi forlot Surinam ga jeg Karel et av mine garn også, så han kunne gi det til Stanley.
Å bytte hjulet var ingenting når jeg hadde ølflasken stående foran nesen min, ikke rart at jeg fortsatt smiler i varmen. Etter å ha fortært ølen, og lastet inn all bagasjen, dro vi mot Brokopondo. Vi var fortsatt heldige siden vår Campingplass var ledig. Så vi hang opp våre hengekøyer, byttet vann på fiskene og jeg begynte på middagen.
Da så vi at det var lite luft i et av bakhjulene. Vi måtte se om det var noen med kompressor, men hvor?? Så vi spurte damen som hadde ansvaret for parken om hun visste om noen med kompressor. Hun trodde at de hadde ved Commisarie, som var kontoret gfor kommunen. Jeg spurte "vaktmesteren om de hadde kompressor, finegerspråket igjen. Jeg tror han forsto for han løftet hånden så vi skulle vente litt. Han gikk inn i et kjeller rom og kom tilbake med en liten kompressor. Kompressoren hadde ikke noe trykk manometer. Så jeg sa 50 pund på alle hjul. Så tok han ut av lommen en stor skrutrekker, jeg lurte på hva han skulle med den?? Da gikk han til et av hjulene med godt trykk og slo på det med skrutrekkeren og lyttet til lyden. Så slo han på det hjulet med lavt trykk, og sammenlignet lyden og fyllte mere luft til lyden var lik, ganske smart!! Han spurte ikke etter noen betaling, men jeg ga ham 500 surinam gylden, og det var knapt 1 US$. Han smilte og vi tok hverandre i hånden og sa farvel.
Vi brukte rundt 2 til 2.5 time tilbake til Paramaribo og vårt Hotel Lily og sjekket inn før lunsj vi tok lunsj på våres faste spiseplass som var en Kinesisk Restaurant med navn Dja Foe, på kvelden fikk vi desverre en trist beskjedat Stein Arild måtte reise hjem da hans svigermor var død. Da han fikk denne beskjeden, bestemte vi oss for å fange fisk i nærmiljøet til Stein Arild hadde plass på returfly. Etterpå skulle vi dra til andre plasser. Da Stein Arild hadde reist ønsket vi å dra til elvene Saramaca og Coppename, eller kjøre så langt vi kunne, siden vi ble fortalt at vi kunne ikke dra helt til Blanche Marie. De sa at broen vi måtte krysse var brent?
Vel vi startet på en dårlig grusvei og stoppet ved en flott biotop, hvor vi fanget Apistogramma ortmanni, Nanacara anomala, Cleithracara maroni og Krobia guyanensis, Nanostomus marginatus, Copella arnoldi og andre Tetras.
Vi fortsatte mot Saramaca River som var en hvit elv men før vi krysset broen så jeg en liten svart elv som kom ut av skogen og ut i den hvite elven, og vi bestemte oss for å ta en titt. Det var ingenting å se i Saramaca elven som var hvit, men fotoene viser tydelig forskjellen mellom svart vann og hvit vann. Vi kjørte over broen og jeg bestemte meg for å prøve kastenettet for å se hva vi fanget.
Fisken jeg fanget var noen store Tetra og en malle av Pimelodella type. Etter å ha puttet Tetraene i Formalin fortsatte vi mot elen Coppename. Jeg skal ikke plage dere med vår "Seight seeing" før vi kom til Coppename River. Som vanligi Søramerika virker det som at alle tror at alle er lokal kjente og vet hvor veiene går, så hvorfor sette opp skilt når folk vet hvor de skal?? Så det ble noe seight-seeing før vi kom på rett vei. Vi krysset flere små elver, men det begynte å lakke og li mot kvelden, og vi ønsket og komme til Coppename River før det ble mørkt, så vi bestemte oss for å sjekke de mindre elvene på veien tilbake.
Til sist så vi broen over Coppename River og den var stengt med en bunke oljefat, det kom en mann fram til oss og sa at vi ikke kunne krysse broen.
Neste morgen etter at vi hadde hatt frokost, byttet vi vann på våre fiskeposer og jeg bestemte meg for å dykke å kikke etter fisk. Jeg fanget Guyancara owroewefi, Krobia guyanensis og noen Hypostomus sp.? Rundt lunsj tider bestemte vi oss for å bryte campen og starte på veien tilbake. Etter noen timers kjøring kom vi til en flott biotop som hadde tefarvet vann, vi bestemte oss for å prøve med garnet siden det var fin sandbunn. Å hvilken fangst, vi fanget mere enn 60 Corydoras og mange Pimelodellamaller og plenty små Rhineloricaria sp. Dette var virkelig en bra stoppeplass. Så kom det et jævlig regnskur so vi besluttet å kjøre videre. Vi trodde nesten at vi måtte overnatte langs veien denne dagen, men jeg tenkte på en god seng, noen kalde øl, og et måltid med sur og sått på China Restauranten. Så jeg sa til de andre om at hvis de spanderte noen øl så skulle jeg kjøre helt frem til Hotellet. Jeg tror at de andre også hadde hatt en god seng, mat på Chinarestauranten og noen øl i tankene. Så de var enige og etter en lang, hard kjøretur på dårlig vei vi kom fram til Hotel Lily senere på kvelden. Siden dagene hadde gått fort (det gjør de bestandig når du har det bra) vi hadde ikke så mange dager igjen før vi skulle hjem. Så den siste plassen vi ville besøke var Maroni River eller Marowinje som de kaller elven i Surinam. Igjen hadde vi fått hjelp fra Karel Kasapawiro, han kjente folk som vi kunne kontakte og de ville hjelpe oss. Nå skulle vi dra ned til Moengo eller Mongo som de sa, dette er en liten tettbebyggelse som var basert på gruvedrift av selskapet SURALCO. Dette betyr Surinam Aluminium Company, de fleste som bodde der jobbet for selskapet, eller de hadde egen butikk e.l. Fyren vi hadde fått beskjed å kontakte ordnet med rom for oss som vi kunne leie. For å komme til Mongo måtte vi ta ferje i Paramaribo og krysse elven Surinam River og kjøre på veien de kallte øst- vest forbindelsen. Vi stoppet selvsagt ved bekker, mindre elver og dammer eller der det så interessant ut for oss. Men det var først dagen etter at vi fant plasser som var interessante, vi kjørte på hovedveien ned til Albina, men tok av inn på en vei til høyre og vi så et veiskilt som sa NANTI PLASI.
Jeg er ikke sikker hvor langt vi kjørte på denne veien, eller hvor langt det var fra Mongo, men det var jo ikke så mange veiskilt å se, så du vil lett se det på din venstre side. Der kjørte vi på en grusvei rundt 5 km. og så kom vi til en elv, der fanget vi Crenicichla sp., som hører til saxitilis gruppen, og Corydoras punctatus tror jeg.
Vannet i elven var noe grumsete, men hadde vel en meter sikt, men vi rotet lett opp mudder og da så vi ikke en dritt. Men, vi lykkes i å fange noen Corydoras sp. punctatus og noen Crenicichla. Det var også noen Tetra der, men det var ikke de fiskene vi ville ha. Vi bestemte oss for at vi dagen etter skulle sjekke Maroni River som er en stor elv, og den var også ganske grumsete, dette var siste dagen vi hadde å fange på, fordi vi dagen etter skulle tilbake til Paramaribo og begynne pakking for avreise hjem. Etter frokost dro vi østover til Albina og Maroni River, vi håpet at vi skulle fange noen Geophagus harreri, men vi var ikke så heldige. Elven var som sagt brun og grumsete og vi forsøkte å fange med garnet, men vi fanget bare noen Loricaridae og noen Pimelodella sp.
Etter å ha fisket/fanget en stund i varmen bestemte vi oss for at vi fortjente noen kalde øl før vi dro tilbake til Mongo. Kan dere forestille dere hvor godt en kald øl smakte i denne varmen?? Utmerket, og jeg kan forsikre dere at det smakte. Vel det var tid for oss å tenke på hjemturen til Mongo, for dagen etter skulle vi tilbake ti Paramaribo. Før vi kom sålangt som Mongo, sa Ingemann hva er det for en lyd vi hører? Jeg hørte den også, flap, flap, flap, og gjett hva det var? Du har rett, det var et punktert hjul. Vel vi måtte bytte hjul, og vi kom til Mongo litt senere enn beregnet. Dagen etter på vei tilbake til Paramaribo, sjekket vi dammer og elver, noen var grumsete og noen var Te-farvet. Da vi kom tilbake til Hotel Lily, skulle vi fange fisk i mørket med lommelykt, ved en plass som het Republikk. Der var det også Te-farvet vann og plassen lå ikke så langt unna flyplassen. Vannet var klart og fint, og fiskene vi kikket etter var Mesonauta guyane og Scalarer som egentlig ikke hørte til der, de kom opprinnelig fra Peru. Vi fanget fiskene nære trær hvor de sto nære røttene. Jeg fanget 5 Scalarer og 10 Mesonauta guyane. Mesonauta guyane ligner mye på Mesonauta insignis, så vi tok ikke med noen levende hjem.
Vel, vel hjemme var det fint å se på de flotte Geophagus surinamensis som vi hadde fanget, også Krobia, Guyanacara og drømme om turen til Surinam. Jeg har allerede begynt planleggingen av neste tur og det vil antagelig bli nabolandet Guyana. Ellers står Colombia på ønskelisten igjen, det er et flott land. Så jeg håper at dere syntes det har vært artig å lese denne artikkelen, vi fanget selvsagt flere plasser, men dere har fått med det meste. Og om du ønsker å sende meg noen kommentarer er du velkommen til dette.
Cichlid Power, Alf
DISCLAIMER: Statements made on this page are not herewith made available for the purpose of zoological nomenclature Copyright 1995-2013 Alf Stalsberg – Cichlid Power |
