Vest Afrikanske Cichlider

© Tekst og bilder av Alf Stalsberg,
med mindre annet er angitt.

Klikk på et bilde for å forstørre

Til slutt!! Jeg vet ikke om noen har ventet på denne siden, men jeg bestemte meg for at nå skulle jeg gjøre det. Ikke alt på en gang, men legge til informasjon når jeg hadde tid å lyst til og skrive. Jeg spesifiserte ikke i overskriften hvilke cichlider det skulle gjelde, men i hovedsak de noe mindre cichlidene, som Pelvicachromis, Nanochromis, Tilapia, Steatocranus, Thysochromis og andre Vest Afrikanske cichlider.

Du vil sikkert savne noen fisker her, men jeg vil bare presentere fisk som jeg har eller har hatt. Så jeg vil starte med en fisk som dere alle kjenner, og noen forskjellige farvevarianter de finnes i, nemlig Pelvicachromis pulcher. Så først tar jeg de forskjellige slektene og så begynner vi med de forskjellige fiskene.

Limbochromis Greenwood, 1987

Limbochromis robertsi

Dette er ikke en av de vanligste du ser i forretningene og jeg hadde vært på jakt etter disse lenge. Da Audenarde og Loiselle beskrev disse fisken som Nanochromis robertsi etter Tyson Roberts i 1971, har jeg kikket etter disse fiskene. I mellomtiden har det jo vært mange andre interessante fisk.

Fisken kommer fra landsbyen Kibi i østre Ghana og i områdene rundt Ankasa i vestre Ghana. Hannen kan bli opp til 10-12 cm., men jeg tror ikke mine er så store, men de blir kanskje det? Hunnen blir en del mindre. Fiskene er slanke og med en forholdsvis spiss snute. Halefinnen på hannen er lyrhale og også bukfinnene er lengre og spissere enn hunnen, som har noe mere avrundet bukfinner. Farvene på fisken skulle man se av bildene. Fiskene kan være aggressive mot artsfrender og bør derfor ha et stort akvarium på minst en meters lengde, og med mange skjulesteder. Fisken må ha en god vannkvalitet og reagerer negativt på dårlig vannkvalitet. Bunnlaget bøbestå av fin sand, gjerne løv og torv på bunnen.

I følge Dr Anton Lamboj kan disse fiskene opptre som både substratleker,men kan også opptre som munnrugere. Fiskene kan ha lagt egg i en hule og flytte yngelen til en liten grop i sanden, for så etter et døgn ta yngelen opp i munnen. Det siste har jeg ikke selv opplevet.

...

...

...

Mange av dere kjenner denne fisken som Palletcichlide som er fiskens populærnavn, det vitenskapelige navnet er Pelvicachromis pulcher. Denne fisken er veldig farverik og blir ikke stor og stygg, den kan holdes i mindre akvarier og skader heller ikke plantene. Fisken er nærmest perfekt, syntes ikke du også det? Men alt er kanskje ikke perfekt fisken må jo stelles bra. De bør ha en god vannkvalitet, med det menes ukentlige vannbytte, variert meny også innkludert litt levendefor, og et akvarium riktig innredet for den. Hva er en riktig dekorert akvarium for denne fisken? Dette kan jo variere litt, men jeg kan gi dere et hint, om hvordan jeg har det i mine akvarier for Vestafrikanere og hvordan de ser ut. De fleste av mine akvarier for Vestafrikanere bør være rundt 100 liter. og for å være helt riktig så er de på 105 liter Målene på disse akvariene er 40x40x70 cm. Bunnlaget består av fin sand og jeg bruker levende planter, stein og røtter. Jeg tror ikke fiskene bryr seg om jeg bruker planter eller ikke, men det ser penere ut. Jeg lager huler til fiskene siden de fleste liker å legge egg i huler, og jeg lager disse hulene av halve kokosnøttskall som jeg borrer hull i på siden, og det er ikke større enn at fiskene akkurat klarer å smyge seg inn. Hvis hullet i nøtten blir for stort, føler ikke fiskene seg trygge, og gjør dem også vanskeligere å forsvare mot andre, som også kunne tenke seg denne hulen.

Pelvicachromis, Thys van den Audenaerde, 1968

Pelvicachromis pulcher, (Thys van den Audenaerde, 1968)

Så la oss starte med den første fisken som jeg lovte dere.

ABOVE: Pelvicachromis pulcher, male. LEFT: Female Pelvicachromis pulcher. © Photos by Alf Stalsberg.

Den ble beskrevet som Pelmatochromis pulcher av Boulenger i 1901, og typelokaliteten var "munningen av Ethiops River i Niger deltaet". Etter dette var det mange som har beskrevet fisken senere, så la meg bare nevne noen av disse. Først av alt så beskrev også Boulenger fisken flere ganger. Etter hans første beskrivelse, han beskrev fisken igjen i 1904a, 1905c, 1915c og sist i 1919a, etter dette beskrev Pellegrin fisken i 1922-1923, Arnold & Ahl i 1936 og Sterba i1959. Det var også flere andre som beskrev fisken, men jeg tror ikke dere er interessert i å høre dette. Men du kan jo være enig i at fisken har vært interessant i mange år. Jeg vil ta med en til og det var han som beskrev fisken i 1954, nemlig Ladiges som ga fisken navnet Pelmatochromis kribensis, og det var under dette navnet jeg først "traff" fisken. Dette var også fisken som fikk meg til å starte med cichlider igjen. Fordi midt på 50-tallet, jeg hadde Thorichthys meeki, og han snudde opp- ned på midt akvarium som hadde fin sand. Da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle ha cichlider igjen. Men, jeg er sikker på at dere forstår jeg brøt mitt løfte da jeg fikk se et skikkelig flott par av Pelvicachromis pulcher i 1970. Du skjønner hvorfor? Da jeg så paret i akvariet hos en Svensk importør, jeg fikk problemer. Jeg husket fortsatt hvordan T. meeki (ildbuken) hadde hejet med mitt akvarium, men dere gjetter sikkert hvordan dette gikk. Da jeg reiste fra importøren var paret med i en plastpose på vei til Norge. Hvis du selv har hatt Pelvicachromis pulcher du vet også hvordan dette gikk, etter en ukes tid lekte fiskene og jeg var hektet på cichlider. Så her ser dere resultatet.

Pelvicachromis pulcher hunn med yngel.

Det er ikke noen problemer med og fore opp yngel fra Pallettcichliden, det blir heller for mye, så plutselig hadde jeg nok. Men jeg holder til og fra fortsatt Pallettcichliden i dag. Det er kanskje en ting til som jeg skal nevne, kjønnsfordelingen på yngelen kan variere, alkalisk vann gir overvekt av hanner, eller var det omvendt?? Og surt vann gir flest hunner. Men holder du fisken i nøytralt eller lett surt vann, er dette en bedre vanntype og kjønnsfordelingen blir ganske javn.

Så la oss gå tilbake til navnet. Du har sikkert lagt merke til at jeg bruker Pelvicachromis pulcher, men dere lurer på kanskje når denne endringen av navnet skjedde? Da må jeg gå litt tilbake i tid for å informere dere. Steindachner lagde navnet i 1895 for slekten Pelmatochromis som en underslekt av Paratilapia buettikoferi, Steindachner, 1895. Slekten ble senere opphevet til en selvstendig slekt av Boulenger i 1898. Senere tok Thys van den Audenaerde, den Belgiske icthyologen i 1968 og opprettet en ny slekt Pelvicachromis som en underslekt til Pelmatochromis. Type arten ble: Pelmatochromis pulcher, Boulenger, 1901. Og slekten ble opphevet til selvstendig slekt av Meinken 1971b, og Paul Loiselle & Welcomme, 1972. Så det er vi er idag. Hvis du ønsker å studere materialet videre, er det bare å grave deg ned i bøker som omhandler dette. Jeg har bare skummet toppen av dette. Men, hvis jeg skulle ha tatt med mere, er det sikkert en hel del som syntes dette blir kjedelig. Du vil kanskje finne noe av det videre materialet som kjedelig, men det er opp til deg selv om du vil lese det.

Pelvicachromis pulcher "Rød"

Så la meg vise dere en annen farvevariant av Pelvicachromis pulcher, jeg kaller den rød P. pulcher og du vil kanskje være enig når du ser foto av hannen. Ingen andre hanner av P. pulcher som jeg har hatt, har hatt en slik rød bukfarve. Så hva syntes du? Den er virkelig flott.

Hannen (venstre) et par av Pelvicachromis pulcher "Rød" (under).

Denne hannen har ikke de runde flekkene i øvre del av halefinnen, men likevel ...! Å holde denne fisken er ikke forskjellig fra den første, jeg holder alle mine vest Afrikanske cichlider i samme type vann. Og dette går bra, jeg forsøker å gjøre vannet litt surere enn det jeg har in springen. Ikke alkalisk, og det fungerer bra, jeg bruker jo mye mangrove røtter i akvariet, og disse er med på og surne vannet noe. Dette gjør det litt enklere. Jeg vet jo at det er mange som må preparere vannet de skal bruke i akvariet til noen av sine fisker. Jeg bruker vannet rett fra springen.

Pelvicachromis sacrimontis, J. Paulo, 1977

Denne fisken ble i begynnelsen solgt som Pelvicachromis pulcher sp. aff., men ble senere beskrevet av J. Paulo i 1977. Fisken er ikke like enkel å oppdrette som den vanlige Pallettcichliden, men steller du fisken bra, og holder god vannkvalitet vil de leke. Som for mange av ulike Pelvichromis er det hunnen som har flotteste farver om hun er i god kondisjon og humør. Hun får en mørk kroppsfarve med sølvaktige striper langs kroppen, og blå farve på gjellelokkene. Det finnes også av denne fisken, flere farve varianter og dette er den som kalles rød. Det er også en grønn og en gul variant.

Pelvicachromis subocellatus, (Guenther, 1871)

Denne fisken ble som du ser, beskrevet tidlig og har også vært i hobbyen en stund. Når jeg fikk tak på fisken i begynnelsen av 70-tallet ble den solgt som P. klugii, og også som P. taeniatus, men tilslutt fant jeg ut at dette var Pelvicachromis subocellatus. En del år senere dukket en "ny" P. subocellatus opp og i akvariehobbyen, og det var P. subocellatus "Matadi" og"Moanda". I begynnelsen tok det lang tid før jeg fikk noen yngel. De la egg og la egg, husker jeg riktig så var det 13 eller 14 ganger før det ble yngel. Så det gjelder å være tålmodig. Jeg trodde at jeg måtte ta ut eggene å klekke dem kunstig, men det var stadig noe i veien og så hadde de spist opp eggene. pH er viktig når det kommer til kjønnsfordeling på yngelen, når pH'n kommer ned mot 5 blir de fleste av yngelen hunner. Mellom 6-7 ser ut til å gi en bedre kjønnsfordeling.

ABOVE: Hanne av Pelvicachromis subocellatus. HØYRE: Et par av Pelvicachromis subocellatus foran et kokosnøtt skall. Hannen sjekker om dette er en god nok lekplass.

Pelvicachromis subocellatus "Matadi"

HØYRE: Hannen er ikke så veldig farvesprakende her, han viser ikke så mye farver og de var ikke fornøyd med denne kokosnøtten heller, åpningen var for stor. Så jeg byttet ut kokosnøtten med en annen som hadde mindre åpning.

LEFT To hunner forsøker å imponere hverandre.

Pelvicachromis rubrolabiatus, Lamboj 2004

Denne fisken var også ny for meg og jeg kjøpte den som Pelvicachromis sp. humilis "Guinea", så jeg stadig refererer til denne fisken som humilis. Det var reine skjære flaksen at jeg fikk tak på denne fisken. En fiskekompis sendte meg en mail og spurte om jeg hadde besøkt denne forretningen? De solgte en fisk som Pelvicachromis roloffi og en annen som Pelvicachromis taeniatus. Men han var ikke sikker på om det var riktige fisk? Så jeg ble nysgjerrig og kjørte til denne butikken etter jobben. Da jeg kikket i akvariene fant jeg raskt ut at det ikke var Pelvicachromis roloffi, jeg hadde ikke sett denne fisken før og siden jeg var mere enn bare interessert i Vest Afrikanske cichlider, jeg kjøpte hva som så ut til å være tre par.

En hunn av Pelvicachromis rubrolabiatus, Guinea.

Jeg hadde vært heldig, det var tre par, men hvor lenge var Adam i Paradiset!! Jeg hadde ikke hatt fiskene lenge før jeg så noen av fiskene utviklet "hull-i-hodet" sykdommen, og jeg tenkte " helvete" nå er morroa over, og de døde, en etter en. Så var det kùn et par igjen, hunnen var villig, men hannen var noe treg.

Hunnen forsøker og få hannen inn i hulen.

Jeg bruker ikke store åpninger på kokosnøttene, og de ser ut til å foretrekke mindre åpninger. De kan nesten være vanskelig å smyge seg inn og ut.

Da så jeg at hannen også begynte å utvikle "hull-i-hode" syken også, og jeg tenkte at; vel det var det. Fisker som jeg ikke ville få se igjen på mange år! Kort tid etter så jeg hannen var død. En hunn tilbake, og hva så?? Så jeg tapte litt interesse for dette karet, foret hunnen, men ikke noe annet. Plutselig så jeg yngel i akvariet, så hannen hadde gjort en siste innsats før han døde. Jeg tok raskt yngelen ut av akvariet, og ville forsøke om jeg kunne ungå at de ville få "hull-i-hode" syken. Jeg fanget ut 16 yngel og satte de over til et mindre akvarium.

Dagen etter var det et yngel som var død, neste dag det to døde, og en til , og en til. Jeg begynte å bli lei, så da det var bare fire stykker igjen, skjedde det ikke noe mere. Jeg hadde kanskje vært litt rask med å plukke yngelen opp av akvariet og inn i et nytt med friskt vann.

Noen dager senere så jeg flere yngel i akvariet sammens med hunnen, og jeg fant fire til. Jeg var mere forsiktig da jeg satte disse over i akvariet til de andre ynglene, og det gikk bra. Ynglen vokser og jeg har bare mistet et yngel siden. Yngelen har blitt flyttet til et større akvarium og det ser bra ut, ingen ser ut til å utvikle "hull-i-hode syken. Og ut av 8 yngel ser det ut til å bli fire par, og siden jeg mistet det ene ynglet, ser det ut til å bli tre par og en ekstra hunn.

Her en yngre hanne, men du kan allerede se at dette blir en fin fisk.

Jeg kan ikke gi dere noen detaljer om biotopen, elven og vannets kjmi, temperatur og lignende, men jeg holder fisken som jeg gjør med de andre Pelvicachromisene. Dette fordi fiskene gjerne har gått gjennom flere importører/eksportører før de ender opp i en forretning hvor jeg kjøpte mine fisk, så jeg bruker navnet Pelvicachromis sp. humilis,"Guinea" inntil jeg vet mere.

Her kommer det tilleggs opplysninger om fisken, det er ikke en humilis type. Den ble beskrevet av Dr Anton Lamboj i 2004 som Pelvicachromis rubrolabiatus fra Kolente regionen i Guinea i Bandi River. Den tilhører P. humilis gruppen, så vi var ikke så langt unna. Akvarister har også kalt fisken for Bandi 2. Så jeg håper at det lar seg gjøre å få fisken etablert i hobbyen, så la oss håpe at det er flere som oppdretter fisken slik at flere får mulighet til å holde fisken. Hvis du av ren og skjær flaks finner fisken i din lokale akvariebutikk, ikke drøy med å bestemme deg, den må du kjøpe med en gang. For jeg kan ikke garantere at jeg skal klare å få flere enn jeg trenger selv.

Pelvicachromis signatus, Anton Lamboj 2004

Over: Pelvicachromis signatus hanner. HØYRE: Pelvicachromis signatus, hannen (topp) og en hunn (under). © Fotos av Alf Stalsberg

Pelvicachromis signatus er en av de nyere Pelvicachromis og ble beskrevet av Dr Anton Lamboj i 2004. Denne er som de fleste Pelvicachromis veldig flotte, og de fleste lette å holde, og de har ikke så store krav, det er som for de fleste Pelvicachromis typene. Så jeg behøver ikke skrive så mye om fisken, foring som de andre, og yngel fores med nyklekte Artemia. Og en halv kokosnøtt med et hull på siden til å skjule seg om det behøves og til lek.

Pelvicachromis roloffi, Thys van den Audenaerde 1968

ABOVE: Pelvicachromis roloffi hanne. HØYRE: To hannen Pelvicachromis roloffi, og hunnen inne i kokosnøtten.

Pelvicachromis roloffi ble fanget av E. Roloff i Sierra Leone i en nesten helt uttørret bekk på slutten av tørketiden, og Arend van den Audenaerde bekrev fisken i 1968. Men, Roloff hadde problemer med oppdrett av fisken. Viltfangede fisk lekte, men ikke oppdrettet fisk, og han fikk et vitenskapelig institut til å undersøke flere fisk. Fiskene var i god kondisjon, men de hadde ikke utviklet kjønnsorganer, så derfor kunne de heller ikke legge egg. Mine fisk har heller ikke lekt,og jeg vet ikke om dette er grunnen?? Fordi mine fisk skulle være viltfanget. Så jeghåper de vil leke, jeg må bare være tålmodig. Vanntemperaturen ligger på rundt 26 grader og pH på rundt 6,5 og hardheten er ikke så viktig, de får en variert kost. Fiskene ser også bra ut, men ingenting skjer.

Pelvicachromis taeniatus "Wouri"

Pelvicachromis taeniatus "Wouri" hanne.

Det er ganske mange Pelvicachromis taeniatus typer, og det er om å gjøre å holde de forskjellige typene adskilt, det er derfor vi huker på fangst stedets navn. Pelvicachromis taeniatus "Wouri" kommer fra Kamerun. Denne fisken går ganske lett å skille fra de andre taeniatus typene, dens markeringer på øvre deler av halefinnen skiller den tydelig ut fra de andre.

Jeg holder fisken i rundt nøytralt vann og temperaturen rundt 26 grader, dH i vannet mitt er rundt 2 dH, men det er ikke noen problemer med noe hardere vann.

Noen Pelvicachromis taeniatus "Wouri" i daglig farvedrakt (høyre) og en seksuelt aktiv hunn i flotte farver (above).

Hunnen av Pelvicachromis taeniatus "Wouri er også lett å kjenne igjen, spesielt på den oransje farven over sidebandet. Det er ikke noe spesielt for å holde denne fisken, de spiser det meste du gir dem, men de er veldig glade i levendefor, og hvis du regelmessig gir dem levende for, du vil holde fiskene i god kondisjon og de vil være villig til å leke. Og dette kan vel være en av grunnene til å holde slik en flott fisk.

Pelvicachromis taeniatus "Muyuka"

Det er som sagt mange farvevarianter blant Pelvicachromis taeniatus, og jeg vil forsøke å vise bilder og gi dere informasjon om fiskene så fort jeg får tatt bilder av fiskene. Noen av fiskene er for øyeblikket for små, så jeg må vente til de blir større.

Denne taeniatus typen er flott, og det er resten av dem også, så jeg kan ikke forstå hvorfor disse fiskene ikke er mere utbredt i hobbyen. Vist kan de periodevis være vanskelig å finne, men man må jo være litt tålmodig. Det er jo som de sier; At den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Så det må være at folk ikke har fått øynene opp for disse flotte fiskene. De er jo små, eller ganske små, de ødelegger ikke plantene i akvariet, graver lite og er lette å holde. Så hva mere kan du forlange?? Vel i det minste kikk på bildene av fiskene.

Fiskene foretrekker å leke i huler og som sagt så bruker jeg halve kokosnøtt skall. Jeg liker dem bedre enn oransje plastikk potter, kokosnøtt skallene ser litt mere naturlige ut blant røtter og stein.

ABOVE: Hanne Pelvicachromis taeniatus "Myuka". HØYRE: Hunn Pelvicachromis taeniatus "Myuka".

Pelvicachromis taeniatus, "Moliwe"

Jeg tror dette er den du finner som oftest i forretningen. Kanskje fordi den leker villig, men også at det er en flott fisk (obs, beklager at jeg gjentar meg selv,) men se på bildet, og jeg tror at du er enig med meg.

Se på denne farveprektige hunnen!! Det er ikke mye mere å si. Ikke er de kresne i matveien, men vil selvsagt ha noe levende for og en god vannkvalitet.

Thysochromis

Thysochromis ansorgii, (Boulenger, 1901)

BELOW: Hanne Thysochromis ansorgii.
	ABOVE: Thysochromis ansorgii pair. Allerede når de er ganske små, kan du plukke ut hunnene på sølvflekken ved analåpningen.

Denne fisken er heller ikke vanskelig å holde, pH rundt nøytral og hardheten ser ikke ut til å bety så mye. De eter også hva du gir dem og de er heller ikke aggressive. Flotte fisk. Men, jeg har hatt en erfaring med disse fiskene. Det så ut som fiskene ikke likte friskt vann, for etter vannbytte kunne de ligge på bunnen i opptil to dager, noe salt i vannet fikk de til å komme seg opp. Kanskje dette skjedde fordi jeg byttet ikke så mye vann da jeg hadde disse fiskene for mange år siden. Jeg kan ikke huske at jeg har hatt disse problemene i dag. Fiskene ser ut til at regelmessige vannbytte fungerer bra.

Thysochromis ansorgii hanne passer eggene.

Pelmatochromis

Pelmatochromis nigrofasciatus, (Pellegrin, 1900)

ABOVE: Pelmatochromis nigrofasciatus hunn.

HØYRE: Pelmatochromis nigrofasciatus hanne.

Denne fisken hører til de nyere for meg, og det var en god fiskekompis i Tyskland, Uwe Werner som spurte om jeg var interessert i denne fisken.

Jeg spurte om navnet på fisken, eller hvilket navn fisken hadde vært kjent under?? Han svarte at det var Pelmatochromis nigrofasciatus og var bare kjent under dette navnet. Jeg måtte lete etter inforasjon om denne fisken. Fisken ble opprinnelig beskrevet som Paratilapia nigrofasciata av Pellgrini (1900). Den hadde flere synonymer også, men jeg bruker dagens navn. Hvem vet hva navnet kan bli om vitenskapsfolk får ny informasjon om fisken, men i det minste er navnet korrekt i dag.

Fisken er en substratleker og legger gjerne eggene sine på en flat stein eller en rot. Eggene blir lagt i en perfekt sirkel. De klekker etter ca. to døgn, men hvis temperaturen er noe lav, kan det gå litt lengre tid. Når eggene klekkes blir yngelen flyttet til en allerede klar grop i sanden, Du kan fore yngelen med nyklekt artemia. Fisken blir for hannens del rundt 13-15cm., og hunnene rundt 10 cm. Men det er ikke noen problemer mot andre fisker.

Nanochromis

Nanochromis parilus, Roberts & Stewart, 1976

La meg hoppe over til en annen art i slekten. Noen av dere har kanskje hatt Nanochromis parilus eller annen fisk i fra denne slekten. Den som dukker opp vanligvis er Nanochromis parilus, selv om noen kaller fisken Nanochromis nudiceps, men akkurat den ... er ikke fullt så vanlig. Nanochromis transvestitus også har vært å se i forretningene i den senere tid.

HØYRE: Hunn og hanne prøver og imponere hverandre.

LEFT: Hunn Nanochromis parilus.

Så her kommer jeg med det "kjedelige" stoffet igjen. Fisken ble beskrevet av Boulenger i 1899 som Pseudoplesiops nudiceps, så kom Pellegrin i 1904 med navnet Nanochromis, som erstatning for navnet Pseudoplesiops fordi dette navnet var allerede i bruk, navnet var okupert av Bleeker, 1858. Jeg slutter med det her så det ikke blir for "kjedelig" for dere. Vi har trodd at fisken var Nanochromis nudiceps, som kommer fra nedre deler av Zaire river. Men i 1976 Roberts & Stewart beskrev fisken som Nanochromis parilus. Ikke Nannochromis med dobbel n, heller ikke N.parilius med en ekstra i. Type lokaliteten Zaire river ved Inga.

Du må også innrede akvariet med huler for denne fisken også, på samme måte som for de andre Pelvicachromis. En av bildene viser hunnen med en veldig rund mage, men dette er typisk for hunner i god kondisjon, klare for litt "morro"! Fisken er også funnet nær Wombe i Kongo, og i små side elver til den store elven. Hunnene til Nanochromis parilus er som hunnene til Pelvicachromis pulcher det er de som innviterer til lek, hun prøver å lokke hannen til den utvalgte hulen eller kokosnøtten, ofte ved å vise frem sin store mage og så bøyer hun kroppen nesten dobbelt, så magen syntes godt.

Noenganger virker det som hannen blir irritert av alt maset og prøver å jage henne unna, men hun kommer tilbake igjen og igjen. Endelig følger hannen hunnen til den utvalgte hulen og hun legger eggene i huletaket. Eggene er gulaktige i farven, så du kan ikke se inn i eggene. Temperaturen er best mellom 26 til 28 grader, så vil hunnen komme ut med ynglen når de er frittsvømmende for en liten tur rundt "kvartalet". Du forer yngelen med nyklekt artemia, og ikke glem vannbytte.

Nanochromis transvestitus, Roberts & Stewart, 1984

Den neste er også en Nanochromis og det er Nanochromis transvestitus, Stewart & Roberts, 1984. Type lokaliteten var Mai-ndombe lake, nær Ipeke, tidligere var denne sjøen kjent som Leopold II i Zaire River systemet.

ABOVE: Et par av Nanochromis transvestitus, med hunnen foran.

BELOW: Hanne Nanochromis transvestitus.

HØYRE: Hunnen på utsiden av hulen mellom steinene.

BELOW: To hunner prøver å imponere en hanne, de bøyer kroppen nesten dobbelt, og svømmer på siden for å vise fram den røde buken, bare for å imponere hannen.

Dette er en vakker fisk og når hunnen eri riktig humør, farvene hun har er veldig kontrast rike. Dyp svart, medvite vertikale striper i halefinnen og en skarp rødfarvet buk. Hannener ikke så farvesprakende, jeg vil nok si at han er litt kjedeligere ifarven, men fortsatt en fin fisk.

Når jeg fikk fisken, kunne jeg ståforan akvariet i timesvis fordi fiskene var så flotte. Etter en stundbegynte hunnene å vise seg frem for hannen. Jeg hadde lagt halve kokosnøteri akvariet, men disse kokosnøttene var tydligvis ikke bra nok for denne"Damen". Hun begynte å grave mellom to mindre steiner, og nårhun svømte ned i hullet, tok jeg en lommelykt for å lyse ned. Menjeg kunne ikke se noe, fordi hun hadde lagd en liten hule under en av steinene,så jeg kunne ikke se hunnen. Det var bare å vente og væretålmodig. Etter ca. en uke dukket så jeg et lite yngel påutsiden av hulen. Jeg begynte å fore med nyklekte Artemia nauplier nedi åpningen, så plutselig var de på utsiden av hulen, og jegkunne telle yngelen. Gjetter du hvor mange det var?? Det var 5 stykker, ikkenoe å skryte av, men ... det var noen yngel. Jeg fikk bedre resultaterved senere leker da jeg hadde senket ph'n til 6 eller lavere. Men det var gøyat jeg hadde lykkes med fisken og det kom mere yngel senere.

Nanochromis squamiceps, Boulenger, 1902

Så la meg vise dere en annen liten og Nanochromis.

ABOVE: Hanne begynner å vise lekfarver. HØYRE: Hanne av Nanochromis squamiceps i daglige farver.

I begynnelsen når jeg hadde denne fisken gikk den under navnet Nanochromis sp. Kisangani og engelskmennene kalte den for Silverbelly, eller Sølvbuk. Men i Dr. Lambojs bok "The Cichlids Fishes of Western Africa", Lamboj kalte den N. squamiceps. Tyskerene kalte fisken Nanochromis sp. "Silberbauch".

Hannen i hulen       Her henger eggene i huletaket.. © Photos by Alf Stalsberg

Her ser dere sølvflekken som hunnen har på buken.         Hunnen kommer ut av hulen.

Fisken kom først til Europa i 1986 og bare som noen stykker som var fanget av Heiko Bleher. Jeg fikk mine fra Holland, men husker ikke når.

Jeg innredet akvariet som jeg hadde gjort med de andre små vestafrikanerene. Den eneste forskjellen var at jeg lagde huler til fisken av små deler av plastrør. Jeg trykket rørbitene ned i sanden, så at fiskene måtte grave litt for å gjøre åpningen større. Dette så ut til å passe fiskene. Grunnen til at jeg brukte plast rørbiter var at fiskene var så små, hannen rundt 6-7 cm og hunnen rundt 5 cm, så en halv kokosnøtt ville være stor for fiskene.

Det varte ikke så lenge før fiskene lekte røret. Jeg hadde plassert rørene ganske nære frontruten , så jeg kunne ta bilder av fiskene. Yngelen var små,men de klarte og ta nyklekt artemia, så å fore dem var ikke vanskelig, og med en bra vannkvalitet, gikk alt bra. Jeg har brukt navnet Nanochromis sp. "Kisangani", fordi det var navnet jeg kjøpte fiskene under. Men siden fiskene nå er beskrevet så er navnet Nanochromis squamiceps. Uansett så er det flotte fisker, og ser du de i en forretning må du ikke vente før du kjøper dem, du vil helt sikkert ikke bli skuffet.

Tilapia, Smith, 1840

Tilapia joka, Thys van den Audenaerde, 1969

Den neste fisken jeg vil dele med dere er en liten Tilapia. Hvis du kjenner til Tilapia's du vil sikkert tenke, hva har en Tilapia å gjøre blant disse små fiskene?? Vel, svaret er ganske enkelt, denne fisken er ikke stor og passer bra i et akvarium innredd med planter og andre mindre fisker. Fisken er Tilapia joka, Thys, 1969.

ABOVE: En ungTilapia joka hunn. HØYRE: Hanne av Tilapia joka.

Fisken kommer i fra den søndre delen av Sierra Leone og vokser til rundt 10 cm. i total lengde. Som jeg sier, du kan holde fisken i et innredd akvarium. Fiskens utseende er bra og dens form minner meg om en av mine favoritter Aequidens. De vertikale stripene kan minne meg om større Tilapia, nemlig Tilapia buttikoferi, men denne fisken vil vokse til det dobbelte av størrelsen til Tilapia joka, og adferden er også forskjellig.

Mine Tilapia lekte to ganger under en rot og eggene var gulvite. ph'n var rundt 6 og vanntemperaturen var 26°C. Yngelen ble foret med artemia, og senere med cyclops og Daphnier. Det er bare et minus ved fiskene, du ser de sjelden i forretningene.

Det er bare et minus ved fiskene, du ser de sjelden i forretningene.

Tilapia snyderae, Stiassny et al, 1992

Farven kan som det venstre bilde variere fra grønnaktig til lekfarver knall røde. Fisken er endemisk fra Lake Bermin, i Kameroon. Fiskene blir ikke så store hvis det er noen som tenker på den gamle Tilapia slekten, som var matfisk. Mine største er vel rundt 10 cm. Fiskene er ikke vanskelig, men planter i akvariet går ikke bra, de liker grønt og det er jo planter med myke blad. For fisken er det salat. De er heller ikke vanskelig å få til å leke og de legger gjerne eggene under et overheng, så de er litt skjult. Når eggene klekkes har de gravd små groper klar til å flytte yngelen over dit. De eter det meste du gir dem, så som sagt planter med myke blad smaker godt. Da jeg fikk fisken ble de plassert i et mindre akvarium, men så tenkte jeg å pynte opp akvariet litt, og satte inn en god bunke med Hygrophila polysperma, men det var ikke lenge før de var spist. Så nå får de nøye seg med røtter og stein.

Tilapia bakossiorum, Stiassny et al, 1992

Tilapia bakossiorum er i samme størrelsen som snyderae, men jeg syntes den kan være tofarvet, øvre del av kroppen går i grønt, mens nedre delen av kroppen er rød. I knallhumør er den knallrød og underleppen er blå. Den leker gjerne på siden av en stein, hvis steiner har en bred kant. De frlytter også yngelen til groper i sanden når yngelen har klekt. Fiskene kan man vel si er hardføre og er ikke vanskelig å holde. Foregående fisk og denne er ganske like,og det gjelder også hold av fisken.

Et par av Tilapia bakossiorum.

Benitochromis, Lamboj, 2001

Benitochromis nigrodorsalis, Lamboj 2001

Blant slekten Benitochromis er det mange flotte fisk, og jeg vil begynne med en av de flotteste syntes jeg. Selvsagt gjelder smak og behag, men jeg tror at du vil være enig at dette er en flott fisk, når du ser på bildene. Fisken blir rundt 12 cm., og jeg vil plassere den som ganske liten, ikke blant dvergcichlidene, men du kan holde den blant andre fisker, bare de ikke er så små at de blir regnet som mat. Fisken var tidligere plassert i slekten Chromidotilapia før Dr Lamboj lagde en nye slekten for disse fiskene 2001, idag plassert i slekten Benitochromis.

Fiskene er ovophile, men begge fiskene vil ruge eggene, men først etter noen dager. Jeg vil gjerne ha en pH mellom 6-7, men springvannet jeg har er 8,4 men det faller til rundt 7,5 etter en stund. Temperaturen rundt 26 grader Celsius, men de kan klare en noe høyere pH og høyere temperatur, men en temperatur mellom 24-26 er bra. I følge min erfaring er disse fiskene ikke vanskelig å holde og med flotte farver hele tiden, og er absolutt en vinner.

Hanne av Benitochromis nigrodorsalis. HØYRE: Hunn av Benitochromis nigrodorsalis.

Benitochromis batesii, "Ntem"

Hanne av Benitochromis batesii Ntem HØYRE: Hunn av Benitochromis batesii "Ntem"

Steatocranus Boulenger, 1899

Steatocranus casuarius Poll, 1939

Jeg tror ikke denne slekten er den mest kjente, men sier man Løvehodecichlide, er det nok flere som kjenner til den. De andre i slekten er nok mere ukjente, men det er ni stykker som er beskrevet og det er flere ubeskrevne. Når du holder disse fiskene ser de artige ut med det utseende, men når du har hatt disse fiskene en stund, vil du syntes de er flotte, selv med det utseende. De er veldig nysgjerrige og de følger deg med øynene for å se hva du holder på med. De viler på bunnen eller opp på en stein eller ei rot som de har som favoritt utkikksplass. Denne favorittplassen blir forsvart mot andre av samme slekt.

Fisken har en redusert svømmeblære og derfor er den ikke den beste til å svømme i åpent vann. Den synker som en stein mot bunnen om den slutter å svømme. Disse fiskene lever jo i elver med sterk strøm og der har de ingen problemer med å bevege seg, selv med redusert svømmeblære. De foretrekker en hule som lekplass og eggene dens er ganske store. Yngelen tar som første for nyklekte artemia og stiller ellers ingen store krav, men en god vannkvalitet er jo viktig.

Her et portrett av en hanne av Steatocranus casuarius.

Steatocranus tinanti (Poll, 1939)

ABOVE: Hunn Steatocranus tinanti. HØYRE: Portrett av en hanne av Steatocranus tinanti.

Steatocranus tinanti er også en "flott" fisk, han fant fort en favoritt plass hvor han kunne ligge å holde øye med hva som foregår. S. tinanti er en veldig slank fisk med et forholdsvis stort hode, når man sammen ligner med de andre innen slekten, også dette gjør at han har et komisk utseende.

Den er enkel å holde å oppdrette, så hvis du finner denne fisken i din lokale akvarieforrettning syntes jeg du skal kjøpe den, den vil gi deg mange artige opplevelser.

Steatocranus irvinei Trewavas, 1943

Her kan du se hvordan de ligger på en favoritt plass og holder øye med omgivelsene. Hunnen øverst og hannen under. Du kan også se at han har en fin lysblå underleppe.

Steatocranus glaber Roberts & Stewart, 1976

Hanne Steatocranus glaber. Nice fish?

Steatocranus glaber ble beskrevet i 1976 og dens utbredelse område er elven Kongo i nærheten av Inga i den Demokratisk Republik Kongo. Jeg ga et par til min venn Dr. Anton Lamboj og håper at også han kan oppdrette fiskene, så fisken kan bli spredd blant flere akvarister. Du vet aldri om det vil skje noe slik at du mister fiskene, da kan det være greit at du kan få tak i nye fisk. Fisken ser jo litt spesiell ut og de er som de andre veldig nysgjerrige. Se på bildet av hannen, den er flott. Jeg holder fiskene rundt 26 grader og de spiser alt du gir dem. Så mye mere informasjon kan jeg ikke gi for øyeblikket, men er det noe så kommer det her.

Steatocranus gibbiceps Boulenger, 1899

A young Steatocranus gibbiceps male.

Jeg var ikke sikker på hvilken av Løvehodene jeg fikk når jeg kjøpte Steatocranus gibbiceps. Jeg syntes den lignet mye på Steatocranus tinanti, og den kan minne en del om S. tinanti, på grunn av den slanke kroppsformen. Men etter som fisken vokste ble jeg mere og mere sikker på at det ikke var Steatocranus tinanti. Men du vet jo aldri om det kan være forskjeller på lokale varianter. Men så kom jeg over et bilde av fisken, som ikke var det beste, men sikker ble jeg ikke før jeg sendte et bilde av fisken til Dr. Anton Lamboj, og han bekreftet min mistanke. Dr Lamboj var også veldig interessert i denne fisken, så da vi møttes hadde jeg med noen fisk til ham. Da fiskene vokste opp og begynte å bli kjønnsmodne, da var det en del slåssing fiskene mellom. Så jeg endte til slutt opp med et par, og det ble et perfekt par, de la egg og passet veldig bra på avkommet, de lekte på nytt og jeg trodde jeg måtte fjerne yngelen fra første lek. Men tiden gikk, og plutselig var de ute med kull nummer to, jeg regnet med at de voksne ville jage yngelen fra første lek, men så skjedde ikke. De holdt øye med de større ynglene, men etter noen dager eller en ukes tid, svømte alle sammen. Og det sluttet ikke her, nei de kom etter en stund ut med kull nummer tre, og det samme skjedde her. De passet på det siste kullet i begynnelsen, men siden svømte alle sammen. Så etter hvert må jeg nok fjerne de største når også de begynner å bli kjønnsmodne, ellers blir det nok en del krangling.

Så dette er også en veldig fin fisk og de har jo også en interessant adferd.

Steatocranus sp. Dverg

1 1 1 1 1 1 1 1

Denne er det vel ikke mange av dere som har sett, det er en ny type som er liten, hannen blir 5 cm og hunnen rundt 4,5 cm. De er som de andre Løvehodene, veldig nysgjerrige, og følger nøye med på hva du holder på med. Jeg var visst en av de få som oppdrettet fiskene, og har nå spredd de til venner i Tyskland. Så jeg håper at de etter hvert blir etablert i hobbyen. Hvis du har de i et spesial akvarium går flere generasjoner sammen, har du de sammen med andre fisk (cichlider) vil nok en del av yngelen bli mat.

Vel dette var begynnelsen når det gjaldt Vestafrikanske cichlider, så det kommer stadig nye fisk og de vil jeg selvsagt legge til her når jeg har informasjon og bilder av fiskene. Håpert at du likte det som jeg foreløpig har lagt ut.

Cichlid Power,

Alf

DISCLAIMER: Statements made on this page are not herewith made available for the purpose of zoological nomenclature
under the International Code of Zoological Nomenclature.

© Copyright 1995-2013 Alf Stalsberg – Cichlid Power